Menneskets historie er fylt med hendelser som utfordrer vår oppfattelse av hva det egentlig betyr å være menneske. På steder som Auswitch konsentrasjonsleir, også kjent som Auschwitz Birkenau, utførte helt vanlige mennesker handlinger som er så grusomme at det nesten er umulig å forestille seg dem. Denne konsentrasjonsleiren er selvfølgelig bare et enkeltstående glimt i menneskets lange historie av grusomheter, så hvorfor er det viktig at vi har et forhold til slike mørke sider ved mennesket?
Å lære av historien for ikke å gjenta den
Noen vil kanskje argumentere med at fenomener som konsentrasjonsleir er noe som tilhører en svunnen tid, og at noe sånt aldri ville kunne skje igjen i vårt moderne samfunn. Det er muligens sant at et mer transparent digitalt miljø gjør det vanskeligere å skjule forbrytelser mot menneskeheten, men det betyr ikke at slike ting aldri vil skje igjen. Dessuten er det viktig å huske på at grusomheter i litt mindre skala skjer hver eneste dag i forskjellige krig og konflikter.
Mennesket har altså åpenbart ikke lært av historien sin, i hvert fall ikke i den forstand at vi har sluttet å utvikle nye måter å drepe hverandre på.
Når historien blir et fjernt minne
Den andre verdenskrig fant sted i en helt annen tid, konsentrasjonsleiren Auschwitz ble etablert i juli 1940. Over 80 år senere er det åpenbart ikke mange overlevende som fortsatt kan fortelle historien sin, og det er ikke lenge igjen til det ikke finnes noen igjen som kan fortelle historien sin. Da er det ekstra viktig at samfunnet jobber med å videreføre denne historien til generasjoner som kommer, slik at vi også i fremtiden kan ha fokus på ikke å gjenta slike grusomheter. Det hadde kanskje vært enklere å glemme eller fortrenge ondskapen som mennesker kan skape, men da øker risikoen for at fremtidige generasjoner gjør samme feil.
